Det e greit å skriva ner tankane mine. både for meg sjøl å andre. Eg he tenkt en del på døden i d sista, å gronnen t d, e at eg opplevde akkorat at en venn, Tage Dalsrud "jekk vekk." her e min historie:
" Lørdag kveld va me på juleverksted. Koste åkke, bakte, å Lagte Julekort. Tage va der au, i godt humør som allti... Ittepå jekk eg heim, men nåen jekk t Tage, såg en film, å va der t 2 om notto. Neste dag hadde de avtalt å gå på søndagsmøde, å gå t Tage på Afterchurch ittepå. På søndag va me på ittemiddagsmøde kl. 5, men Tage va ikje der. Itte møde jekk me bårt t tage, for å sjå film, men huse va heilt mørkt, han tog ikje telefonen(nåe som e VELLDI unormalt)... me stusste litt øve detta, å blei bare en smule bekymra (han va tross alt på sjugehus i sommar me indre blødninga å greie)... me jekk i stede på afterchurch oss nåen andre.
Mandag sko me bjunna å laga ein film, å eg jekk t Betania for å henta kamera, som Thomas hadde. Eg fekk kamera, å han kjørte meg heim. på veien sa han nåe om at han bjunnte å bli litt bekymra for Tage, for han hadde enno ikje ringt opp, å ingen hadde snakkt me han, så på en impuls bestemte me åkke for å stikka innom han, bare for å sjekka... Når me kom fram va d fremdeles heilt mørkt i huse t Tage. Me såg bilen t faren hans rett utforbi, han begynte å gå mod døro... me sa at me ikje hadde hørrt nåe i frå Tage, å han låste seg inn, å jekk for å sjekka... Han ropte navne t Tage, men når han åpna døro t soveromme, blei ropane mer paniske, å han ropte at Tage va dø.
Min fusste tanke; vet ikje heilt kå eg tenkte... skjønte d vertfall ikje! eg trudde ikje han konne meina d, å blei neste sint, forde han konne ikje tolla me sånt! eg skjønte ikje kossen han konne veda d så fort... han hadde ikje gått inn for å sjekka... eg tenkte at eg burde jør d; gå inn å ta pulsen, ellar nåe. Eg orka bare ikje å se an sånn. et lik. ville hellar huska an positivt. faren skreig å grein, å han ringte t mor a Tage. Thomas va kjapp me å ringa sjugebilen. Eg tenkte ikje liga fort, vertfall handla eg ikje liga fort. Han sa d han sko; kem han va, kor me va, kå så hadde skjedd... men d tog utruli lang ti før di visste nok, å sennte sjugebilen. Eg trudde vel d va for seint uansett, men konne ikje ver sikkar. Alt så skjedde sklir litt sammen, å eg e ikje heilt sikkar på rekkefølgen. Huske at faren a Tage sa någe som ikje ga meining i d heila tatt.(han va nok mye mer sjokka en meg.) å eg hållt på å bjunna å le (en sjokkert, unormal lattar, som må ha vert der for de eg ikje visste heilt koss eg sko reagera.) Akkorat då sa Thomas; "Tage e dø. Han fekk alldri bli tredve"
Då skjønte eg d på en måde. (eg både skjønnte, å ikje skjønnte d heila tio, men d jekk nok mer å mer opp for meg)Mor t tage kom ittekvert. Hu va enno mer i sjokk en Faren, å grein. Eg jekk ner t veien for å venta på sjugebilen(som kom frå haua, så d tog ikje såå lang ti) når alle hadde komt sette meg å thomas åkke ude på benken, å bjunnte å ringa t folk. Eg måtte ringa alle å avlysa filmingo, å forklara, å monica sette me ei gång kursen ud for å møda åkke. D blei verre å verre å sei kå så hadde skjedd, å forklara alt. Di nermaste måtte få veda d.... Me fant ud me sko samlas på betania, for ei lida minnestonn kl. 8. (nå va vel klåkko ca hall 6, tippe eg...)
Monica kom, å me sadd der litt i sammen, men me va ikje der (oss tage) så lenge. passte på å gå før di sko bæra han ud. På betania krøllde me åkke sammen i cafeen, å bjunnte å jør klar diverse lys osv. t minnestonno. me sadd der ganske lenge, å fekk veda at nå hadde de invitert heile bø, heile speidaren, å heile ubetania. me fant ud at cafeen blei altfor liden (d e max 40 persona der, egentli) så di avlyste korøvelsen t julesangen, å me flytta åkke nerøve. tio jekk seint, men en heile hau me folk dokkte opp. Tage kjennte alle. Han snakkte me alle, i botikken, syklande langs veien, å dei som kom innom betania. Han sko bli 30 år på fredag (12.desember) å me hadde planlagt bursdagsselskap..."
D skjedde alt for tili, han va ikje 30 år. Han va jo allti bli, smilte, å han trente; joggde, å sykla... uansett va d lide me konne jør... mange takla d verre enn meg. som thomas sa; me hadde jo vert der; sett d, så d va lettare å godta. slapp å få telefonen. eg he prøvd å tenka på forskjellie måda; både for å trøsta, å roa ner meg sjøl, å andre;
*eg seie t meg sjøl at han e i himmelen nå! han he d gått, slappe av, kvile, å vente på åkke.
*Me blei mer sammensveisa; trøste kverandre, hjelpe kverandre.
*kansje e d sunnt at nåen går vekk av å t? alle vett at motgang jørr åkke sterkare (folk betale timebetaling for motstand i et treningsstudio!) me trenge av å t litt sorg, någe trist, for å klara å fokusera på d så e vikti; me he faktisk ikje ti t å sløsa vekk all tio her; Me vett aldri kå så vil skje.
*Me komme t å treffas ijenn!
*Ei meining me live kan ver at nåen merke at du forsvinne. Detta e d ingen tvil om når d jelle tage; bare på minnestonno der de fleste fekk en times varsel, va betania follt!
E vanskeli å tenka positivt nåen gånge, men eg tru eg he jorrt en goe jobb t nå... eg anbefale for alle å bli me i gruppene på facebook"til minne om Tage dalsrud" å "R.I.P Tage Dalsrud." der kan me legga inn fine bilda, å skriva fine ting om Tage, som va venn av de fleste. Me komme t å savna an, å merka at han e vekke. Me va alle veldi gla i deg Tage!
.JPG)
